Tv og film klisjeer nr.1

Som aktiv media observatør får jeg med meg mange forskjellige tv-serier, filmer og nyhetssendinger. Gjennom årene har jeg merket en del gjengangere. Disse gjengangere finner du spesielt i sykehusserier, krimserier, kjærlighetsfilmer og katastrofevarsler.

I de fleste drama-sykehus-serier er det alltid noen som er døende, det er veldig følelses ladd og alle gråter. Ja okey, denne personen ligger i sykesenga, holder på å dø og familien gråter. Så lang er det troverdig, helt til doktoren kommer inn:
Pasient: Jeg kan bare ikke tro det, jeg er ikke klar (blablabla, klisjé)
og legen står der som vanlig og er forståelses full og sier "dette skal gå bra, ikke ver redd"
 - PAUSE -
Nei, det kommer ikke til å gå bra, vedkommende dør jo. 
Hvor får de disse legene fra? Bare èn gang skulle jeg ønske at manusforfatterne kunne droppe den uspiselige "jeg vet hva du går gjennom" - talen, og heller la dette skje:
Pasient: Jeg kan bare ikke tro det...
Lege: ... Kanskje du burde begynne å gjøre det.
Pasient: Jeg er ikke klar...
Lege: Ja, da burde du få opp farta.
Pasient: Er du sikker på at det ikke er noe å gjøre med min "ultra rare sykdom ingen har hørt om"?
Lege: Ja.
Pasient: Jeg kan bare ikke tro det...
Lege. Du burde begynne å tro på det, for jeg har stetoskopet, ID kortet og jeg er ikke den som dør.
Pasient: ... Jeg er redd... Kan du holde meg i handen? (strekker seg etter legen)
Legen: Kan du ikke ta på meg, du er veldig smittefarlig og utsette meg for den "ultra rare sykdom ingen har hørt om" er veldig utenktsomt av deg.

Hvorfor ikke? Bare èn gang, hadde det ikke vært hysterisk?
Greia er at jeg ikke kan relatere til serier som Privat Praksis eller Grey's; når ble det slikt at alt personell er søte som sukker og gifter seg meg deg om du ikke har forsikring?

Neida, i alle mine sykehus opphold har personalet vært ingenting annet enn helt fantastisk. Uheldigvis har ikke alle mennesker fått like god behandling.
Saken er at vi ikke lever i en verden der du kan være 100% sikker på å få den omsorgen du trenger. Vi hører stadig om skrekkhistoriene om mennesker som blir sendt hjem i drosje eller blir satt ut på gata, for så å måtte innlegges igjen dagen etter, eller blitt feilbehandlet. Slike tilfeller skyldes som oftest menneskelige feil. Men hvem sin feil er det egentlig? Kan man i det hele tatt peke på noen å skrike "Du drepte min far!"? Å feile er menneskelig, problemet er at det har skjedd for mange ganger.

Har du noen gang opplevd å bli dårlig behandlet på sykehus?

- ESS

Djevelens maskin

Stressende morgen, du har ikke tid til mer enn å få på deg klærne og springe ut døra. Du springer til   jobben eller forelesningen, ingen tid å miste. Når du kommer frem innser du at du har sprunget så fort at du har et par minutter til overs. Du venter litt, stirrer ut i lufta, så kjenner du det. Du kjenner det fra topp til tå. Noe mangler. Koffein. Du ser på klokka, ti minutter til du starter. Nærmeste kiosk ligger rett rundt hjørnet. Kaffemaskinen ligger rett rundt hjørnet. Det er ikke en vanskelig avgjørelse. Du springer bort, full av forventning om hvordan det deilige svarte gullet kommer til å smake, måten den renner ned halsen varmer opp kroppen din, og gjør dagen bedre.

Den står foran deg. Nesten som en slags gud. Hva er vel bedre enn en kopp kaffe før den slitsomme delen av dagen begynner? Du ser den rykende ferske drikken renne ned i koppen. Minnet om hvordan kaffen fra den samme maskinen smakte sist gang er borte, du husker bare smaken fra din siste kopp med virkelig god kaffe, men de vonde minnene kommer tilbake med en gang du setter munnen til koppen og kjenner smaken. Den tomme motbydelige smaken av det du nok en gang trodde skulle være kaffe.

Er du like glad i kaffe som meg, blir du akkurat like sur når noen kødder med den, og da spesielt morgenkaffen. Morgenkaffen gir deg en god start, et spark bak for at du skal få noe gjort i løpet av dagen. Når morgenkaffen kommer fra en såkalt "kaffemaskin" og viser seg ikke å være kaffe, men svart, smakløst vann, da har dagen fått en jævlig røff start. Hvordan har noen kommet opp med denne djevelens maskin? Den som kun bringer faenskap og dårlig humør til befolkningen.

Norge er et av de landene i verden hvor det drikkes mest kaffe i forhold til befolkningen. Derfor har Norge et potensielt enormt marked for kaffemaskiner. Problemet for produsentene er nok bare det at disse djevelens maskiner har ødelagt alle inntrykk alle nordmenn noen gang kommer til å ha av maskinene. Likevel tar vi oss til takke med denne grusomme kaffen en mandags morgen der vi har sprunget fra vår trofaste kaffetrakter. Jeg stiller meg det samme spørsmålet hver gang jeg ikke har tatt med meg kaffe hjemmefra og er stilt ovenfor kaffemaskinen på kiosken rundt hjørnet; Hvorfor kan jeg ikke lære leksen min? Hvorfor kan ikke produsentene av disse maskinene lære sin lekse? Kaffemaskinene som lager god kaffe kommer jo åpenbart til å selge bedre enn de som ikke gjør det. Eller kommer de egentlig til å gjøre det? Den siste tanken fikk jeg for bare noen få dager siden.

Dårlig kaffe er billigere enn god kaffe. Den utnytter kaffebønnene til det ytterste i stedet for bare å bruke den gode delen av dem. Og kaffemaskinene har jo ryktet på seg om ikke å ha god kaffe. Folk drikker ikke kaffe fra kaffemaskinene fordi de vil nyte en god kopp kaffe, de drikker det fordi de trenger koffeinet. Fordi de er avhengige av det og fordi dagen deres blir mye verre om de ikke får koffein enn om de ikke får en kopp med god kaffe. De som har kaffemaskiner tjener jo godt på det, så de tenker sikkert «Hvorfor ikke?» De tjener mer på dårlig enn på god kaffe. Egentlig så er det du som har ansvaret for din ødelagte morgen. Husker du kaffen når du er hjemme hadde du ikke hatt problemet.

Likevel så er kaffemaskinene djevelens maskiner, de tar den gode morgenen fra deg. Moralen er stol på din trofaste kaffetrakter og ta med morgenkaffen hjemmefra, så slipper du en halvt ødelagt morgen. Ikke la kaffemaskinprodusentene tjene seg rike på dårlig kaffe. Styr unna satans verk!

Samfunnsproblemet er ikke kaffemaskinene, det er deg, som gjør at de faktisk tjener noe på det.

Ha en ellers fin dag!

- ESS 

Jenter på flyplasser

Gleden av å reise blir for en del spolert av de uendelige lange køene på flyplassene. Det er kø for alt, for billettutakene, sikkerthetskontrollen og ikke minst toalettene. På Sola flyplass utenfor Stavanger prøvde de å få ned sikkerthetskontrollkøene med å separere kvinner og menn. Hvorfor? Fordi kvinner bruker lengre tid i kontrollen enn menn.

Som kvinne irriterer dette meg selvfølgelig, ikke delen å fysisk bli separert, jeg savner ikke å bli klemt inntil svette menn eller at en hånd kommer på avveie. Delen som ble helt feil er at istedenfor å åpne "menn avdeligen" for alle, må jeg nå stå bakom den jenta. Den jenta er hun som av en eller annen grunn har tatt på seg alt hun eier av metall. Beklager, var du ikke klar over at du skulle fly i dag, tenkte du ikke at du må gjennom sikkerhetskontrollen? Der står hun med det lille brettet sitt og vrenger av seg jakken, går gjennom  detektoren en gang og ...bip..bip..bip! "Åh beklager, glemte denne!" sier hun og tar av seg armbåndet, prøver igjen ...bip..bip..bip! "Åh beklager, glemte denne!" og vips er smykket tatt av. BIP..BIP..BIP! Dette er ikke for at hun er dum, eller for at hun ikke visste at hun skulle fly. Alle kvinner som leser dette vet allerede svaret. Du la kanskje ikke merke til at han som skanner deg når du biper ser utrolig bra ut, pluss han har uniform! Du ser hvor jeg vil med denne, og som ensom jente som bor alene blir dette høydepunktet.
Om det ikke hadde vært for hun lille jenta som får køen til å gå bakover.
Hvordan du kjenner du henne igjen: Den jenta er mest sansynlig hun som har trykket alt hun har av kosmetikk inn i veska, hun som vet hun skal på en lang flytur, men fremdeles velger stilett skoene og Gucci beltet. Hun kan umulig være komfortabel, samtidig ser hun ut som noe Victoria Beckham drar opp fra sluken. Fantastisk, her står jeg å venter på at lille frøken bitch hopper frem og tilbake mellom detektorene. Når hun endelig går gjennom i stillhet tar hun ikke brettet sitt og går så resten av oss får plass, neeeijda! Hun står der, akkuat der og tar på seg flere kilo med tilbehør så resten av oss må vente ennda lengre!

Den søte ironien er at når du endelig kommer deg på flyet, gjett hvem som sitter der? Riktig, det er den jenta. Mhm, hva var vitsen med å ta på deg alt du eier av dyre saker? Alle vet at du ikke er viktig eller skal noen viktige ærend, for du sitter sammen med meg på økonomiklassen. 
De burde ikke ha egne herre- og kvinne avdeliger, de burde ha "vanlige" og "trege" sikkerhetskøer. Så kan de som trenger det, kan få lengre tid, og resten av oss kan gå gjennom og komme oss til flyene. 

Siste ord: Slutt å kle deg som en luksusprostituert på flyplssen!

- ESS

From down under

Misbruk er et ord vi hører ofte og som stadig dukker opp i nyhetsbildet. Misbruk av makt, av ord og ressurser. Den sistnevnte mest alvorlig i dette tilfellet. Her snakker vi et misbruk så alvorlig at det fører til en pandemi av kvalme og øyeskader. En misbrukt ressurs som er gjort om til et produkt så ille at kun de med et imunforsvar bygd opp av ekstrem smakløshet kan overleve å ha det på seg.

Du har kanskje skjønt hva jeg prater om... Ja, det er desverre UGGS. Jeg vet det er ille, og det hadde kanskje vært lettere å bare overse det, men det er viktig å ta det opp. Det er viktig å opplyse om dette horrible misbruket av de stakkars sauene fra Australia (og de andre dyrene) som blir vrengt om og kjøpt av fjortiser i Norge som trør rundt med dem på bena hele vinteren.

Jeg hadde kanskje skjønt hvorfor dette forferdelige fottøyet blir brukt om det hadde vært praktisk å bruke, men det er det jo ikke. Alle som bruker de hevder de er "komfortable" å bruke, men det kan de umulig være. De tåler ikke vann og på vinteren blir de gjennomvåte på de første fem meterne utfor døra. Det er sikkert som å gå på svamper, kalde svamper. Så denne såkalte komforten kan ikke jeg finne og hvert fall ikke forstå. Er det godt å fryse på bena? Nyter disse menneskene som bruker dette grusomhetens skotøy å ligge syke i ukene etter en litt kaldere vinterdag?

Så kan vi jo ta en titt på det etiske perspektivet...
Her kan jeg jo ta det fra litt forskjellige vinkler. Hvis vi ser på hvor mange som bruker UGGS eller UGGS-liknende plagg i Norge, så er det sikkert bare én av seks som har det ekte merket, mens resten bruker en kopi.

Denne er for dere med kopier: Vet du hvor mye det koster originalprodusenten at du og alle de andre som bruker en kopi har kjøpt en kopi og ikke originalproduktet? Ikke det nei? Det er snakk om ganske mange milliarder. I tillegg er de aller fleste fake uggs laget av hundeskin og -pels, eller av grevling. Disse er ikke behandlet pent skal jeg fortelle deg. Og kvaliteten er ikke særlig god, så disse hundene og grevlingene ble pint til døde for noen måneders bruk. Tenk på det du.

Tenker du kanskje nå at de originale er bedre? Tenk om igjen! Denne er for dere med ekte UGGS:
Ekte UGGS lages av saueskinn og ull. Har du tenkt på hvordan disse sauene blir behandlet før du tar de på beina? Nei? Tenk nå!
De fleste sauene som brukes til å lage UGGS er de sauene som ikke brukes til matproduksjon. Disse sauene er nemlig ikke sunne nok til det. De har helt forferdelige levevilkår og mange dør av sult og sykdommer før de blir drept for skinnet sitt. Den informasjonen UGGS produsentene gir deg om produktet sitt er bare den delen etter de har fått saueskinnet.

Helt til slutt vil jeg bare nevne det at jeg prøvde å finne ut hvorfor UGGS heter UGGS. Det klarte jeg ikke finne ut. Min teori er at de heter UGGS rett og slett fordi de er "UG(G)LY!".

-ESS

"Da jeg var ung!"

Vi har alle den tanten, onkelen eller besteforeldrer som har det med å klage over hver minste lille ting.
"Da jeg var ung, var vi ikke heldig som dere ungdommer er i dag!"
Alle eldre virker også sint over at de måtte gå overalt og nå er ALT nytt og spennende:
"Da jeg var ung, måtte vi gå over alt... Du vet ikke hvordan det var du, med dine moderne biler!"
Har du noen gang tenk på hva du kommer til å si til dine etterkommere?

For hva kommer jeg til å klage om når min tid kommer?
"Da jeg var ung, måtte vi bruke iPads og PC'er... du vet ikke hvordan det var du, med dine moderne
flyvemaskiner."
Eldre mennesker var også alltid veldig fattige:
"Da jeg var ung, var vi så fattige at vi brukte lys som ved! Idag bruker dere lys som lys!"
Hva kommer mine klager til å bli? For vi bor i ganske gode tider akkurat nå:
"Da jeg var ung, laget de Twillight filmer hele tiden... nr1 - nr 2 - nr 3 nr... det var grusomt."
I gamle dager spiste de alltid fisk, mest torsk og sei:
"Da jeg var ung, spiste vi fargeløs og saltmat hele tiden. Du vet ikke hvordan det var du, med dine moderne pizza'er!"
Dagen jeg ender opp på gamlehjem, blir det noe helt annent, der alle venter på supermat middagen og forventer å bli servert cola. Jeg syntes allerede synd på de stakkars sykepleierne som må ta vare på min genrasjon.
Fremtidige Facebook statuser: Blei nesten meid ned av en ung gutt på flyvesykkel! #skremt!!
Instagram bildene blir av pensjonister som sitter fremfor PS29 og viser fingeren til et barn i Kina med hjelp av et hologram. Twitter ville aldri bli det samme igjen etter: @Grandmasbedroooom går viral og det dukker opp medlinger som "LOL **Spenda akkurat 60K på nye tenner # endelig tygge igjenn!!"
Eller:
"Kona døde i dag.... #FREEDOM!!"

Heldigvis er det ennå en stund til.
Jeg håper at vi ikke blir alt for vanskelige for fremtidige pleiere, og til den yngre genrasjonen: Vær snill mot oss, for vi kommer til å gi deg penger.


- ESS

Luftig samfunnsproblem

Du vet den herlige følelsen du har rett før du skal åpne en godtepose eller en pose potetgull og bare gleder deg til å nyte innholdet... De gangene du kjøper en ekstra stor pose for å kose deg enda litt mer. Og så skuffelsen du får når du merker at det kun er halve posen som har noe godt i seg, mens den resterende halvparten bare er luft. Luft!

Dette irriterer meg grenseløst hver gang jeg har tenkt til å kose meg med noe godt. Jeg betaler for at halve posen fylles med oksygen. Dette er hardt for fattige studenter som også er sulten på noe søtt. Sett fra et annet syn, produsentenes syn, er dette genialt. Å selge en halvfull pose som ser ut som om den er fylt til randen. Det tjener man godt på. Dessverre er det kjøperne av produktet det går utover, nemlig meg, deg og alle andre godterielskere der ute.

Det hadde vært fint om i hvert fall 2/3 av posen var fylt med godsakene det er vi egentlig betaler for og ikke ingenting. Da hadde kosestunden vart lengre, og for min del hadde jeg vært mindre gretten da, og antageligvis kjøpt mer godteri fra de produsentene som fylte posene.
Det eneste positive med halvtomme poser er at det ikke er like ille for rumpa mi hver gang jeg kjøper snop.

Så hør etter kjære godteriprodusenter: Fyll posene med godsakene vil vil ha, og ikke med luft!

- ESS

Disney Nostalgi

Har du lagt merke til at Disney prinsessene er veldig tynne, pene og har gjerne et talent slikt som vakker sang eller hushjelp talenter. En "ekte" prinsesse har stå-på mot og har ingen problemer med å gå mot foreldrenes vilje. Er det rart at vår genrasjon endte opp slik vi gjorde? Vi fikk knips på nesa og fikk beskjed om hvor ulydig vi var, samt en lang tale om hvordan ALT var bedre før...

"Før" var da Snøhvit var en hjelpesløs ung kvinne som fant lykken da hun bodde sammen med 7 andre menn, Mikke Mus var vaskehjelp og misbrukte åpenbart arbeidsplassens resusser, Pinocchio var en løgner, Askepott hadde mus og fugler som hun beordret rundt og Peter Pan snek seg inn på rommet til unge piker...
På den andre siden er ikke vårs genrasjons prinsesser så uskyldig heller:

Ariel (den lille havfruen) gjorde med vilje det stikk motsatte av det hennes far sa, og ble menneske. Moralen: Vær bevisst ulydig mot dine foreldre, og lev lykkelig alle dine dager.

Sjasmin (Aladdin) rømte hjemme fra og forelsket seg i en tyv. Moralen: Stikk av, og lev lykkelig alle dine dager.

Rapunsel (Tangled/to på rømmen) Gjorde det stikk motsatte av det kidnapperen/"moren" sa, og dro fra tårnet sammen med en etterlyst forbryter. Moralen: Vær ulydig, og lev lykkelig.

Kanskje noen ting var bedre før, men ikke alt. Det som har forandret seg er mest må være prinsesse-rollen: De som engang var hjelpesløse og kun vasket er nå en drapsmaskin eller er veldig talentfull.
Noe som betyr at dagens unge står i fare for en voldsom prestasjonsangst. Noen ganger ser jeg på megselv og tenker at jeg aldri vil kunne være like bra som noen av dem. Det er hardt å være tenåring i dag, og Disney hjelper ikke akkurat på situasjonen.


- ESS

Polyester plage.

Hvem skulle tro at ett "plagg" ville spre seg som en aggresiv kreftsvulst over vårt langstrakte land? Hvordan, hvorfor og "hva faen" er det de ordene som ofte ruller over våre lepper når vi ser hva den har gjort med våre medmennesker.

Det finnes ikke nok cellegift i verden for å bekjempe det vi nå står ovenfor, det handler om det eneste som er verre enn Crocs, vi snakker selvfølgelig om: OnePiece...
Hvilken ensom sjel bestemte seg for å parre en saccosekk med en Juicy Couture sweat suit? Han eller hun burde ta innover seg hvilken skade vedkommende har gjort på befolkningen, hvilken smerte og lidelse han/hun har brakt over oss.
OnePiece er ikke bare et samfunnsproblem, det er en folkesykdom. Heldigvis virker det som om mange har fått stivkrampesprøyte, OnePiece er ikke et like vanlig fenomen slik det var for bare ett årsiden.

Historien om hvordan en eller annen trasig stakkar der ute fikk den strålene ideen om å ødelegge kjeledresser (som kun er søtt på fire åringer) for alltid, er kjedelig og irrelevant. Det som betyr noe er å finne synderen og hate personen.
                                                           -- Om du er Onepice konsumer --
Dette er din feil. Du er en av dem som støttet produktet og valgte å kjøpe den, du er en av dem som bedro klesskapet ditt og som valgte å bruke den.
Hva fikk deg til å velge bort jeansen og t-skjorta med ett stykke tøy som gjorde absolutt ingenting for verken figuren eller stilen din? Eller er du en av de som sier "jeg bruker den KUN når jeg er alene hjemme... etter jeg har dusjet..." så er det løgn, og det vet du. Du bruker den fordi du er lat. Så enkelt er det. For å skulle gå inn på rommet ditt å hente undertøy, bukse og bluse ville blitt et ork. Skjerp deg.
 
Hater du deg selv?
Ser du ikke at den er grusom?
Prøver du å skjule deg under en trasig gardin av polyester?
- Har du svart "nei" på alle disse spørsmålene?
Om ja, lever du i fornektelse. Om nei, trenger du gå inn i deg selv og reflektere over hvorfor du eier en, kanskje det er på tide å gi den til Fretex? 
Eller sette fyr på den. Your choice.


Spørsmål for dagen: Hva fikk deg til å kjøpe en Onepiece, og hvorfor? 
Skiv inn ditt orginale og intressange svar i kommentar feltet. 


- ESS

Talking about the issues that matter, fighting the big fight.

Hei!

Denne bloggen er til for problemer som alt for sjeldent tas opp i den offentlige debatten. Enorme problemer som fører vårt kjære samfunn inn i en mørk epoke. Problemer som kun de tøffeste tør å ta opp. Vi er her for å gjøre den vanskelige jobben. Vi er her for deg, og for samfunnet!