Vi har alle den tanten, onkelen eller besteforeldrer som har det med å klage over hver minste lille ting.
"Da jeg var ung, var vi ikke heldig som dere ungdommer er i dag!"
Alle eldre virker også sint over at de måtte gå overalt og nå er ALT nytt og spennende:
"Da jeg var ung, måtte vi gå over alt... Du vet ikke hvordan det var du, med dine moderne biler!"
Har du noen gang tenk på hva du kommer til å si til dine etterkommere?
For hva kommer jeg til å klage om når min tid kommer?
"Da jeg var ung, måtte vi bruke iPads og PC'er... du vet ikke hvordan det var du, med dine moderne
flyvemaskiner."
Eldre mennesker var også alltid veldig fattige:
"Da jeg var ung, var vi så fattige at vi brukte lys som ved! Idag bruker dere lys som lys!"
Hva kommer mine klager til å bli? For vi bor i ganske gode tider akkurat nå:
"Da jeg var ung, laget de Twillight filmer hele tiden... nr1 - nr 2 - nr 3 nr... det var grusomt."
I gamle dager spiste de alltid fisk, mest torsk og sei:
"Da jeg var ung, spiste vi fargeløs og saltmat hele tiden. Du vet ikke hvordan det var du, med dine moderne pizza'er!"
Dagen jeg ender opp på gamlehjem, blir det noe helt annent, der alle venter på supermat middagen og forventer å bli servert cola. Jeg syntes allerede synd på de stakkars sykepleierne som må ta vare på min genrasjon.
Fremtidige Facebook statuser: Blei nesten meid ned av en ung gutt på flyvesykkel! #skremt!!
Instagram bildene blir av pensjonister som sitter fremfor PS29 og viser fingeren til et barn i Kina med hjelp av et hologram. Twitter ville aldri bli det samme igjen etter: @Grandmasbedroooom går viral og det dukker opp medlinger som "LOL **Spenda akkurat 60K på nye tenner # endelig tygge igjenn!!"
Eller:
"Kona døde i dag.... #FREEDOM!!"
Heldigvis er det ennå en stund til.
Jeg håper at vi ikke blir alt for vanskelige for fremtidige pleiere, og til den yngre genrasjonen: Vær snill mot oss, for vi kommer til å gi deg penger.
- ESS
torsdag 13. september 2012
onsdag 12. september 2012
Luftig samfunnsproblem
Du vet den herlige følelsen du har rett før du skal åpne en godtepose eller en pose potetgull og bare gleder deg til å nyte innholdet... De gangene du kjøper en ekstra stor pose for å kose deg enda litt mer. Og så skuffelsen du får når du merker at det kun er halve posen som har noe godt i seg, mens den resterende halvparten bare er luft. Luft!
Dette irriterer meg grenseløst hver gang jeg har tenkt til å kose meg med noe godt. Jeg betaler for at halve posen fylles med oksygen. Dette er hardt for fattige studenter som også er sulten på noe søtt. Sett fra et annet syn, produsentenes syn, er dette genialt. Å selge en halvfull pose som ser ut som om den er fylt til randen. Det tjener man godt på. Dessverre er det kjøperne av produktet det går utover, nemlig meg, deg og alle andre godterielskere der ute.
Det hadde vært fint om i hvert fall 2/3 av posen var fylt med godsakene det er vi egentlig betaler for og ikke ingenting. Da hadde kosestunden vart lengre, og for min del hadde jeg vært mindre gretten da, og antageligvis kjøpt mer godteri fra de produsentene som fylte posene.
Det eneste positive med halvtomme poser er at det ikke er like ille for rumpa mi hver gang jeg kjøper snop.
Så hør etter kjære godteriprodusenter: Fyll posene med godsakene vil vil ha, og ikke med luft!
- ESS
Dette irriterer meg grenseløst hver gang jeg har tenkt til å kose meg med noe godt. Jeg betaler for at halve posen fylles med oksygen. Dette er hardt for fattige studenter som også er sulten på noe søtt. Sett fra et annet syn, produsentenes syn, er dette genialt. Å selge en halvfull pose som ser ut som om den er fylt til randen. Det tjener man godt på. Dessverre er det kjøperne av produktet det går utover, nemlig meg, deg og alle andre godterielskere der ute.
Det hadde vært fint om i hvert fall 2/3 av posen var fylt med godsakene det er vi egentlig betaler for og ikke ingenting. Da hadde kosestunden vart lengre, og for min del hadde jeg vært mindre gretten da, og antageligvis kjøpt mer godteri fra de produsentene som fylte posene.
Det eneste positive med halvtomme poser er at det ikke er like ille for rumpa mi hver gang jeg kjøper snop.
Så hør etter kjære godteriprodusenter: Fyll posene med godsakene vil vil ha, og ikke med luft!
- ESS
mandag 10. september 2012
Disney Nostalgi
Har du lagt merke til at Disney prinsessene er veldig tynne, pene og har gjerne et talent slikt som vakker sang eller hushjelp talenter. En "ekte" prinsesse har stå-på mot og har ingen problemer med å gå mot foreldrenes vilje. Er det rart at vår genrasjon endte opp slik vi gjorde? Vi fikk knips på nesa og fikk beskjed om hvor ulydig vi var, samt en lang tale om hvordan ALT var bedre før...
"Før" var da Snøhvit var en hjelpesløs ung kvinne som fant lykken da hun bodde sammen med 7 andre menn, Mikke Mus var vaskehjelp og misbrukte åpenbart arbeidsplassens resusser, Pinocchio var en løgner, Askepott hadde mus og fugler som hun beordret rundt og Peter Pan snek seg inn på rommet til unge piker...
På den andre siden er ikke vårs genrasjons prinsesser så uskyldig heller:
Ariel (den lille havfruen) gjorde med vilje det stikk motsatte av det hennes far sa, og ble menneske. Moralen: Vær bevisst ulydig mot dine foreldre, og lev lykkelig alle dine dager.
Sjasmin (Aladdin) rømte hjemme fra og forelsket seg i en tyv. Moralen: Stikk av, og lev lykkelig alle dine dager.
Rapunsel (Tangled/to på rømmen) Gjorde det stikk motsatte av det kidnapperen/"moren" sa, og dro fra tårnet sammen med en etterlyst forbryter. Moralen: Vær ulydig, og lev lykkelig.
Kanskje noen ting var bedre før, men ikke alt. Det som har forandret seg er mest må være prinsesse-rollen: De som engang var hjelpesløse og kun vasket er nå en drapsmaskin eller er veldig talentfull.
Noe som betyr at dagens unge står i fare for en voldsom prestasjonsangst. Noen ganger ser jeg på megselv og tenker at jeg aldri vil kunne være like bra som noen av dem. Det er hardt å være tenåring i dag, og Disney hjelper ikke akkurat på situasjonen.
- ESS
"Før" var da Snøhvit var en hjelpesløs ung kvinne som fant lykken da hun bodde sammen med 7 andre menn, Mikke Mus var vaskehjelp og misbrukte åpenbart arbeidsplassens resusser, Pinocchio var en løgner, Askepott hadde mus og fugler som hun beordret rundt og Peter Pan snek seg inn på rommet til unge piker...
På den andre siden er ikke vårs genrasjons prinsesser så uskyldig heller:
Ariel (den lille havfruen) gjorde med vilje det stikk motsatte av det hennes far sa, og ble menneske. Moralen: Vær bevisst ulydig mot dine foreldre, og lev lykkelig alle dine dager.
Sjasmin (Aladdin) rømte hjemme fra og forelsket seg i en tyv. Moralen: Stikk av, og lev lykkelig alle dine dager.
Rapunsel (Tangled/to på rømmen) Gjorde det stikk motsatte av det kidnapperen/"moren" sa, og dro fra tårnet sammen med en etterlyst forbryter. Moralen: Vær ulydig, og lev lykkelig.
Noe som betyr at dagens unge står i fare for en voldsom prestasjonsangst. Noen ganger ser jeg på megselv og tenker at jeg aldri vil kunne være like bra som noen av dem. Det er hardt å være tenåring i dag, og Disney hjelper ikke akkurat på situasjonen.
- ESS
lørdag 8. september 2012
Polyester plage.
Hvem skulle tro at ett "plagg" ville spre seg som en aggresiv kreftsvulst over vårt langstrakte land? Hvordan, hvorfor og "hva faen" er det de ordene som ofte ruller over våre lepper når vi ser hva den har gjort med våre medmennesker.
Det finnes ikke nok cellegift i verden for å bekjempe det vi nå står ovenfor, det handler om det eneste som er verre enn Crocs, vi snakker selvfølgelig om: OnePiece...
Hvilken ensom sjel bestemte seg for å parre en saccosekk med en Juicy Couture sweat suit? Han eller hun burde ta innover seg hvilken skade vedkommende har gjort på befolkningen, hvilken smerte og lidelse han/hun har brakt over oss.
OnePiece er ikke bare et samfunnsproblem, det er en folkesykdom. Heldigvis virker det som om mange har fått stivkrampesprøyte, OnePiece er ikke et like vanlig fenomen slik det var for bare ett årsiden.
Historien om hvordan en eller annen trasig stakkar der ute fikk den strålene ideen om å ødelegge kjeledresser (som kun er søtt på fire åringer) for alltid, er kjedelig og irrelevant. Det som betyr noe er å finne synderen og hate personen.
-- Om du er Onepice konsumer --
Dette er din feil. Du er en av dem som støttet produktet og valgte å kjøpe den, du er en av dem som bedro klesskapet ditt og som valgte å bruke den.
Hva fikk deg til å velge bort jeansen og t-skjorta med ett stykke tøy som gjorde absolutt ingenting for verken figuren eller stilen din? Eller er du en av de som sier "jeg bruker den KUN når jeg er alene hjemme... etter jeg har dusjet..." så er det løgn, og det vet du. Du bruker den fordi du er lat. Så enkelt er det. For å skulle gå inn på rommet ditt å hente undertøy, bukse og bluse ville blitt et ork. Skjerp deg.
Hater du deg selv?
Ser du ikke at den er grusom?
Prøver du å skjule deg under en trasig gardin av polyester?
- Har du svart "nei" på alle disse spørsmålene?
Om ja, lever du i fornektelse. Om nei, trenger du gå inn i deg selv og reflektere over hvorfor du eier en, kanskje det er på tide å gi den til Fretex?
Eller sette fyr på den. Your choice.
Spørsmål for dagen: Hva fikk deg til å kjøpe en Onepiece, og hvorfor?
Skiv inn ditt orginale og intressange svar i kommentar feltet.
- ESS
Det finnes ikke nok cellegift i verden for å bekjempe det vi nå står ovenfor, det handler om det eneste som er verre enn Crocs, vi snakker selvfølgelig om: OnePiece...
Hvilken ensom sjel bestemte seg for å parre en saccosekk med en Juicy Couture sweat suit? Han eller hun burde ta innover seg hvilken skade vedkommende har gjort på befolkningen, hvilken smerte og lidelse han/hun har brakt over oss.
OnePiece er ikke bare et samfunnsproblem, det er en folkesykdom. Heldigvis virker det som om mange har fått stivkrampesprøyte, OnePiece er ikke et like vanlig fenomen slik det var for bare ett årsiden.
Historien om hvordan en eller annen trasig stakkar der ute fikk den strålene ideen om å ødelegge kjeledresser (som kun er søtt på fire åringer) for alltid, er kjedelig og irrelevant. Det som betyr noe er å finne synderen og hate personen.
-- Om du er Onepice konsumer --
Dette er din feil. Du er en av dem som støttet produktet og valgte å kjøpe den, du er en av dem som bedro klesskapet ditt og som valgte å bruke den.
Hva fikk deg til å velge bort jeansen og t-skjorta med ett stykke tøy som gjorde absolutt ingenting for verken figuren eller stilen din? Eller er du en av de som sier "jeg bruker den KUN når jeg er alene hjemme... etter jeg har dusjet..." så er det løgn, og det vet du. Du bruker den fordi du er lat. Så enkelt er det. For å skulle gå inn på rommet ditt å hente undertøy, bukse og bluse ville blitt et ork. Skjerp deg.
Hater du deg selv?
Ser du ikke at den er grusom?
Prøver du å skjule deg under en trasig gardin av polyester?
- Har du svart "nei" på alle disse spørsmålene?
Om ja, lever du i fornektelse. Om nei, trenger du gå inn i deg selv og reflektere over hvorfor du eier en, kanskje det er på tide å gi den til Fretex?
Eller sette fyr på den. Your choice.
Spørsmål for dagen: Hva fikk deg til å kjøpe en Onepiece, og hvorfor?
Skiv inn ditt orginale og intressange svar i kommentar feltet.
- ESS
Talking about the issues that matter, fighting the big fight.
Hei!
Denne bloggen er til for problemer som alt for sjeldent tas opp i den offentlige debatten. Enorme problemer som fører vårt kjære samfunn inn i en mørk epoke. Problemer som kun de tøffeste tør å ta opp. Vi er her for å gjøre den vanskelige jobben. Vi er her for deg, og for samfunnet!
Denne bloggen er til for problemer som alt for sjeldent tas opp i den offentlige debatten. Enorme problemer som fører vårt kjære samfunn inn i en mørk epoke. Problemer som kun de tøffeste tør å ta opp. Vi er her for å gjøre den vanskelige jobben. Vi er her for deg, og for samfunnet!
Abonner på:
Innlegg (Atom)