Som aktiv media observatør får jeg med meg mange forskjellige tv-serier, filmer og nyhetssendinger. Gjennom årene har jeg merket en del gjengangere. Disse gjengangere finner du spesielt i sykehusserier, krimserier, kjærlighetsfilmer og katastrofevarsler.
I de fleste drama-sykehus-serier er det alltid noen som er døende, det er veldig følelses ladd og alle gråter. Ja okey, denne personen ligger i sykesenga, holder på å dø og familien gråter. Så lang er det troverdig, helt til doktoren kommer inn:
Pasient: Jeg kan bare ikke tro det, jeg er ikke klar (blablabla, klisjé)
og legen står der som vanlig og er forståelses full og sier "dette skal gå bra, ikke ver redd"
- PAUSE -
Nei, det kommer ikke til å gå bra, vedkommende dør jo.
Hvor får de disse legene fra? Bare èn gang skulle jeg ønske at manusforfatterne kunne droppe den uspiselige "jeg vet hva du går gjennom" - talen, og heller la dette skje:
Pasient: Jeg kan bare ikke tro det...
Lege: ... Kanskje du burde begynne å gjøre det.
Pasient: Jeg er ikke klar...
Lege: Ja, da burde du få opp farta.
Pasient: Er du sikker på at det ikke er noe å gjøre med min "ultra rare sykdom ingen har hørt om"?
Lege: Ja.
Pasient: Jeg kan bare ikke tro det...
Lege. Du burde begynne å tro på det, for jeg har stetoskopet, ID kortet og jeg er ikke den som dør.
Pasient: ... Jeg er redd... Kan du holde meg i handen? (strekker seg etter legen)
Legen: Kan du ikke ta på meg, du er veldig smittefarlig og utsette meg for den "ultra rare sykdom ingen har hørt om" er veldig utenktsomt av deg.
Hvorfor ikke? Bare èn gang, hadde det ikke vært hysterisk?
Greia er at jeg ikke kan relatere til serier som Privat Praksis eller Grey's; når ble det slikt at alt personell er søte som sukker og gifter seg meg deg om du ikke har forsikring?
Neida, i alle mine sykehus opphold har personalet vært ingenting annet enn helt fantastisk. Uheldigvis har ikke alle mennesker fått like god behandling.
Saken er at vi ikke lever i en verden der du kan være 100% sikker på å få den omsorgen du trenger. Vi hører stadig om skrekkhistoriene om mennesker som blir sendt hjem i drosje eller blir satt ut på gata, for så å måtte innlegges igjen dagen etter, eller blitt feilbehandlet. Slike tilfeller skyldes som oftest menneskelige feil. Men hvem sin feil er det egentlig? Kan man i det hele tatt peke på noen å skrike "Du drepte min far!"? Å feile er menneskelig, problemet er at det har skjedd for mange ganger.
Har du noen gang opplevd å bli dårlig behandlet på sykehus?
- ESS
